Espen Helgesen - Europamester terreng maraton (master) 2019

EM terreng maraton Furusjøen 6.juni 2019

Under følger en kort oppsummering fra Espen Helgesen ifbm hans vanvittige prestasjon når han i sommer ble Europmamester i terreng maraton i master klassen;

Årets europamesterskap på Furusjøen var i år et arrangement jeg tidlig prikket ut, og bestemte meg for å "satse" mot. En vinter med mye allsidige trening, og styrke på labben med Simen Enger, Thorbjørn Skamo og Øystein Gulliksen la grunnlaget for en god grunnform da sykkelen ble tatt frem i mai. Min samboer Marlen, mener nok at jeg har vært litt for fokusert på sykling og EM i mai/juni og frem mot konkurransedagen, men fokus og vilje var det som måtte til for å prikke inn formen til 6.juli. 

Må også nevne den fine stemningen ved å kjøre KalasCup og treffe andre LCK'ere der, samt enkelte treninger og ritt med landeveis gjengen. De øktene og dagene er noe som bidrar til motivasjon og treningsglede i hverdagen frem mot et mål.

EM traseen på Furusjøen er meget krevende, løypa ble derfor besiktiget to ganger før konkurransen. At jeg hadde god kontroll på løypa bidro til å roe nervene før start. For nerver, det var det, har ikke vært så nervøs før en start siden førstegang jeg kjørte NC.

Ekstra stor spenning var knyttet til startfeltet, da fjordårets mester fra Italia stilte på start, samt et par andre tilsynelatende spreke utlendinger og nordmenn.

En uke før rittet kjørte jeg en hardøkt gjennom hele første stiparti til Krøkla, og kunne da se på Strava at tiden var sterk sammenliknet med andre norske ryttere. Rittplanen ble da klar etter den økten - Kline til fra start og finne flyten over fjellet. Noe som fungerte veldig bra, da jeg fikk luke inn i løpebakken. 

Noe overrasket var jeg over at ingen fulgte, men motivasjon ga det, og det var bare å kjøre på. Fikk sekundering på Krøkla at jeg ledet med 2,5min. Delen mellom Krøkla og Hillingen kjørte jeg jevnt og prøvde å spise og drikke godt, noe jeg fikk igjen for senere i rittet. Tapte dog mye tid ned til Kvam pga safe kjøring, men med et ekstra gir opp Leinabakken, økte jeg med 1,5min til neste rytter Fabien Monnier, noe som var viktig, da han kjørte meget sterkt siste 15km. Var en utrolig lettelse å krysse målstreken først av alle. 

For min del er det å få EM master trøye utrolig stas og en fantastisk følelse å stå på pallen å høre nasjonalsangen, noe min samboer kan bekrefte, da hun aldri har sett meg så glad før. 

Blir stas å representere LCK i EM drakt på maraton ritt det neste året.

Planene for 2020 er ikke helt klare, men for 2019 gjenstår Ultrabirken hvor målet å kunne kjempe om en topp 5 plassering. Så får vi se om det blir tid og anledning til å forsvare trøya om et år, noe jeg håper på 🙂 

Mvh Espen Helgesen